Dramakomedien ”Den siste revejakta” basert på boken og manuset er skrevet av Thomas Seeberg Torjussen og Mette Marit Bølstad. Forfatteren, Ingvar Ambjørnsen, hadde ingenting med filmen å gjøre, annet enn ideen. Filmen kom ut i 2008 og Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch hadde hovedrollene med andre kjente norske skuespillere, slik som Kåre Conradi og Linn Skåber.

Kort fortalt handler filmen om Carl F. og Robert Abler skal gjøre sin siste store handel og selge 45 kg hasj i året 1979. Det oppstår problemer videre, blant annet død over venninne og de blir innblandet i en heroinsak.

Fargene i filmen er for det meste sterke, varme og har en sepia- eller gråtone med lav kontrast. De sterke fargene gir oss inntrykk om dette er en glad fortelling. De blir mest brukt når de viser landskapet. Sepia- og gråtoner er et typisk virkemiddel for å fremstille filmen eldre enn den egentlig er. Samme gjelder den lave kontrasten, som er lett å kjenne igjen i fotografier fra disse tidene. Gråtonene blir brukt ved triste scener eller scener det personer har angst eller andre negative følelser. Fargene er viktige og setter større inntrykk på seerne.

Filmskaperne har brukt for det meste musikk fra 70-tallet. De forskjellige sangene understreker situasjoner, hendelser og hva personer er i ferd med å utrette. For eksempel blir Rock n’ Roll Suicide av David Bowie spilt når Carl finner Tone død i badekaret. Gitarriffet fra Wish You Were Here blir også ofte spilt når det er scener der hovedpersonene savner Tone. Stemningen blir trist. Ellers så hører vi for det meste funky musikk som letter stemningen. Filmen har en del sanger fra norske band, blant annet Saft og Popul Vuh (med Jahn Teigen), som gir publikum gjenkjennelse av tid og sted.

Lydeffekter er blitt lagt på når for eksempel Robert slår tommelen til Svarten med en hammer. Lyden er klar og tydelig og Svarten brøler i smerte. Både fravær og bruk av atmosfærelyd forsterker stemningen i filmen og setter ofte et inntrykk på publikum.

Kamerabruken er varierende i filmen. Det er blitt brukt bildeutsnitt fra totalbilder til ultranære bilder. Filmen har, som i boken, vendepunkt når de finner Tone død i badekaret og når de blir innblandet i en heroinsak. Dette viser filmskaperne ved å bruke et nært bildeutsnitt av heroin og ansiktet til Tone i begge scenene. Nærbilder blir ofte brukt når karakterene snakker med hverandre, hvor vi ser øyenkontakt og ansiktsuttrykk.

I scenen der Carl er hos Stalin-Knudsen for å snakke om heroinen som er lurt inn i hasjen, er Carl nervøs. Det brukes froskeperspektiv når Stalin-Knudsen filmes og fugleperspektiv mot Carl. Froskeperspektivet fremstiller Stalin-Knudsen som en mektig person, i og med at han har kontroll over situasjonen og er ganske rolig. Fugleperspektivet fremstiller Carl som liten og maktesløs. Det er også brukt mer eksperimentelle metoder av fugleperspektiv når revejakten begynner, hvor vi ser rett ned på Carl og Robert. Dette understreker at hva de driver på med er hemmelig og ulovlig. Ellers blir det brukt normalperspektiv, som er ofte det mest naturlige.

Når Robert ser liket av Tone bæres ut til ambulansen, vises scenen i sakte film. Sakte filming blir også brukt når karakterene ruser seg. Dette virkemiddelet setter ekstra stemning, både sympati og lykke.