Selv om filmen forteller omtrent den samme fortellingen som boken, har boken tydelig en mørkere stemning. Paranoiaen er stressende og gjør romanen meget spennende, men i filmen er paranoiaen ett av de humoristiske trekkene ved karakteren Carl som gjør filmen så morsom.

Ingvar Ambjørnsen forsøkte å fremstille 70-tallet slik som det egentlig var gjennom ”den siste revejakta”. Romanen er trist, spennende og inneholder en god del vold og banning. Carl sine følelser og tanker er naturligvis tydeligere fremstilt i romanen enn i filmen. Hans aggressivitet kommer ikke like klart frem på film, fordi det er humoren det blir fokusert på. Personer blir fratatt sin integritet og intelligens i filmen, fordi de fremstilles som konstant beruset, fjerne og paranoide. Slik som mange andre medier, blir 70-tallet fremstilt som en tid hvor popmusikken er bra, solen alltid skinner og folk er stort sett lykkelige.